Selveierbolig
kan være leilighet, rekkehus eller enebolig – frittliggende eller i sameie. Du har full eierrett og kan vanligvis kjøpe, selge og belåne boligen fritt. Beviset for at du eier boligen kan være et skjøte som tinglyses i grunnboken.
I et sameie eier du vanligvis leiligheten avgrenset av dens yttervegger, inkludert boder og garasjeplass. Fellesarealer som for eksempel terrasse i en terrasseblokk eies av sameiet, men beboeren av tilliggende leilighet har en eksklusiv bruksrett til denne.
Borettslagsleilighet
er det samme som en andelsleilighet. Leiligheten eies av et borettslag som leier dem ut til andelseierne. Andelseierne eier en del av borettslaget. Den totale prisen for leiligheten består av et innskudd og en eventuell andel av borettslagets fellesgjeld. Borettslag tilknyttet boligbyggelag vil som regel ha forkjøpsrett for andre beboere i laget og boligbyggelagets medlemmer, og det vil ofte være restriksjoner på utleie.
Aksjeleilighet
som eierform ligner borettslagsleilighetene. Her kjøper du en aksje i boligaksjeselskapet med leierett og får medbestemmelse sammen med de andre aksjonærene. Som regel kan aksjene omsettes fritt, men det kan være avtalt forkjøpsrett også her.
Obligasjonsleilighet
er ingen eieform. Kjøper du en obligasjonsleilighet får du bare rett til å leie leiligheten mot å yte gårdeieren et lån (innskudd). Som sikkerhet vil du som regel få en pantobligasjon. Hvis du betaler mer enn pålydende risikerer du å tape forskjellen mellom pålydende og det du har betalt. Risikoen ligger ofte i at gårdeier kan innløse obligasjonen. Men også der hvor det ikke er slik innløsningsrett kan pengene gå tapt ved for eksempel brann.
Mange steder i landet omsettes slike leieretter til svært høye priser. Det betyr at forbrukeren kan risikere å tape mange hundre tusen kroner. I et konkret tilfelle fra en by på Østlandet annonseres leiekontrakter med prisantydning på kr. 490.000,-. Opprinnelig innskudd til gårdeier var på kr. 6.000,-! Det er også slik at enkelte eiendomsmeglere ikke sier tydelig fra om at dette er en obligasjonsleilighet. De omtales i stedet for innskuddsleilighet, noe som i aller høyeste grad må kunne sies å være villedende reklame. En professor ved Universitetet i Bergen sier det er svært uheldig å bruke uttrykket innskuddsleilighet. Han bekrefter også at gårdeieren etter vanlige regler ikke vil ha plikt til å bygge opp gården etter en eventuell brann, og at leieretten da kan være tapt.
Konklusjon:
Som forbruker tar du en stor risiko ved å betale en høy overpris når du ”kjøper” en obligasjonsleilighet. Still også eiendomsmegleren spørsmål om hva han legger i begrepet ”Innskuddsleilighet”.
